TurboHipp

I dag er det blitt et stort fokus på UNGE MØDRE. Hvorfor egentlig ?

Det er så klart tøft for en tenåring å bli Mamma i ung alder. Jeg ble selv gravid som 15åring, men har aldri publisert det så stort. Jeg mener at en Mamma er en Mamma, uansett alder. Her lager man program om unge mødre, fins hundrevis av blogger der forkuset er UNG MOR. Jeg skjønner så klart at for andre ungjenter er det spennende å se jenter på egen alder ha barn, når de selv er så unge til sinns. Og det kan være godt for unge mødre å vise omverden at selv om de er ung, er de en flott og flink mor. Og det er bra. Det er bra at det settes lys på at unge mødre ikke betyr dårlige mødre.

I mange kulterer er det vanlig at unge jenter får barn. Gifter seg. Så hvorfor skal det være så blåst opp i vår kultur? I vår kultur er det jo ikke så vanlig. Unge er unge. Unge drikker, går skole, utdanner seg, henger med venner og trør langs gatene. Jeg selv var en av de ungdommene før jeg ble mor.

Det tøffeste med å bli ung mor er vell kanskje det sosiale. Jeg mistet mange venner. Ikke fordi de ikke kunne godta at jeg ble mor, eller fordi jeg ikke ville være sammen med dem. Men det ble slutt på all festingen. Kunne ikke trø langs gatene og sette seg i et hjørne og bare være ung. Man beholdt sine nærmeste venner og fikk nye venner. Jeg bestemte meg for å bli veldig selvstendig. Dette skulle jeg klare - alene. For jeg var alene. Barnefaren var ikke klar. Og det er han ikke den dag i dag - 6 år etterpå.

Jeg ble kanskje for fort voksen. Tok det litt for alvorlig. Litt for seriøst. Og det er både bra og dårlig. Man må ikke slutte å være tenåring, selv om man har barn. Man kan være ung, dum og tåpen - men man kan være selvstendig, god og flink mamma samtidig. Det blir som et slags "dobbeltliv".

Det tok meg noen år for å innse det. I dag er jeg begge deler. Jeg er fryktelig ung og barnslig. Har ikke skapet meg en omgangskrets med bare barnefamilier osv. Jeg henger med tåplige, barnslige gutter. På min alder og yngre.

Jeg klarte å utdanne med selv om jeg ble tobarnsmor som 19åring. Jeg sitter her nå, med fagbrev, fast jobb, bil og huslån. Har t.o.m kjøpt meg hund. Jeg er "voksen". Jeg gjør husarbeid og lager middag. Tilbringer kvalitetstid med ungene. Men jeg er også veldig flink å være det totalt motsatte.

Jeg fester. Henger med venner. Kjører bil til langt på natt. Har filmkvelder. Griller og drikker øl. Alt det jeg hadde gjort vist jeg ikke hadde barn. Det er så klart ikke alle som har den muligheten. Mange mødre, spesielt unge, er alene med barna sine. Jeg er så heldig å ha en flott pappa til ungene, som vi har annenhver uke.

Men bortsett fra fritid og aktiviteter, så er det psyken. Merker på andre jenter på min alder som har barn er så innmari voksen av seg. Jeg føler meg absolutt ikke på samme bølgelengde med dem. For er det virkelig sånn at selv om man er blitt er mor, en selvstendig jente, betyr det at man må bli voksen fortest mulig?

Nei mener jeg.. Så til dere alle unge mødre som leser dette. Bli selvstendig. Ta vare på ungen sin og ta vare på deg selv. Men hold deg ung. Vær ung og dum. Prat med vennene dine som før. Prat i telefonen i timesvis. Og har du muligheten til barnevakt noen ganger, gå ut. Rall i gatene en kveld sammen med de andre. Det er ikke feil, og det er ikke dumt. Det er viktig å nyte dine dager som ung, selv om du er en mor.